Raymond er glad i sin mor og far. Debra ikke fullt så glad i hans mor og far. Raymonds mor og far truer med, og konkludert med å flytte til den byen Raymond nå bor. Debra er ikke like glad for det. Det var meningen at de skulle selge sitt hjem og flytte innenfor den velkjente 3milsgrensen allerede denne sommeren. Men o’ glede. De utsetter nå sannsynligvis planene i minst et år. Raymond syns det er leit, barna syns det er umåtelig leit. Jeg er lei meg utenpå, men inni meg er det en stille jubel. he he he! Jeg har med andre ord et år igjen i frihet. Den skal jeg ta vare på.
Et år hvor jeg kan være sammen med venninner når jeg vil, gå på kino og konserter. Være alene en lørdagskveld når Raymond er hos kamerater- for ærlig talt- lørdagskveld hver for seg er vel strengt tatt ikke normalt? Jeg skal rekke langhelg i både London og Paris før de kommer, og vi skal ha hentemat fra kinarestauranten de kveldene vi ikke orker å lage middag. Jeg skal ta vare på, passe på, og nyyyyyte friheten et stakkels år til.
Jeg er kjempeglad i dag. Livet står foran meg med åpne armer- ett år til! JU HU!
av 0 lesere